Prosessverktøy

Knut Roald har utviklet et sett av kjennetegn på hvordan lærende organisasjoner sin møtekultur og møtestruktur er. Dette er satt opp i dokumentet her og har blitt brukt i workshops med ledere og personale der de har vurdert egen møtekultur og sett etter hva de skulle bevare og hva som skulle utvikles.

kjennetegn på lærende møter - oppgave (PDF, 355 kB)

Fremtidsbildeskaping har vært den innledende hovedaktiviteten til nettverket da vi begynte med prosjektet "Sammen skaper vi fremtiden - region Nordmøre 2040". Denne aktiviteten er en lengere prosess som involverer mange aktører på flere nivå og over et lengere tidsspenn. Vi brukte ca. 1 år på å få laget et felles fremtidsbilde for region Nordmøre. Det har vært brukt flere prosessverktøy, bla IGP, gallerivandring og gavepakkemetoden.

I denne artikkelen vil vi beskrive hvordan det regionale bildet har blitt skapt gjennom flere prosesser både på regionsnivå, i kommunene og i enhetene - og hvordan disse henger sammen. Det har i alt vært involvert 10 kommuner, 80 barnehager og 45 skoler, men deres interne og eksterne deltakere. Man kan lage fremtidsbilde i en enkelt organisasjon på kortere tid.

Vi begynte med å modellere fremtidsbildeskaping på regionsnivå ved hjelp av en IGP (Individuell - Gruppe - Plenum). I denne modelleringen deltok både politikere, kommunalsjefer, rådgivere, enhetsledere, mellomledere, tillitsvalgte, ressurslærere foresatte, næringslivsrepresentatnter og elever fra alle kommunene på Nordmøre - i alt over 150 personer fordelt i grupper på ca 5-6 pers på tvers av roller/aktører.

IGP'en hadde et spørsmål som lignet på dette: Hvordan ønsker du at fremtiden skal bli og hvordan må da fremtidens barnehager og skoler være? Det viktigste ordet er "ønsker", man kan også bruke "drømmer om" men ikke "tror". Erfaringen vår er at hvis "tror" brukes blir det åpnet for at noen deltakere fokuserer på det de frykter for kan skje i fremtiden, og at dette tar energien ut av prosessen. Så viktig å være streng på dette på forhånd.

I IGP'en får hver deltaker ca 10 min til å tenke og skrive egne tanker og drømmer ned (I). Vi brukte Post-it-lapper og deltakerne skulle skrive en ting på hver lapp. Deretter brukes ca 30 min på rekkefremlegg der gruppemedlemmene en etter en legger frem et bilde/drøm/postitt- lapp hver (G). De får ikke lov å legge frem alle sine drømer på en gang - for da vil siste mann sitte igjen og ikke få oppleve å bidra (viktig). Når alle har lagt frem et bilde begynner man forfra ved første deltaker igjen - til alle drømmer/ bilder av den ønskede fremtiden er kommet på bordet. Det er i denne omgangen ikke lov å være kritisk til hverandres ideer, men det er lov å stille undersøkende spørsmål. Deretter sorterer deltakerne lappene og snakker sammen om hvordan disse henger sammen(P).

Nå er det flere muligheter for å få alle bildene lagt sammen og lage et felles bilde. 

Om det er svært mange grupper (over 6): settes gruppene sammen to og to eller flere for å lage et felles bilde av de bildene som bringes. (ca 30 min) Deretter presenteres de sammenlagte bildene i plenum, hvilket kanskje er 3-5 stykker - eller flere. Det kan være klassevis, skolevis, barnehagevis, eller kommunevis. Eller andre relevante inndelinger alt etter fora og hvilke deltakere som er med. Til slutt samles bildene i et bilde av en koordineringsgruppe. Dette bildet valideres ved å bli sendt tilbake i til deltakerne for å sjekke om alt er med.

Det velges ikke de ideene og drømmene som det er enighet om eller flertall for - alt skal med. Dette kaller vi additiv metode. Dette gjøres for å ikke miste den lille spæde ideen som ikke er sterk nok til å overleve en flertallsavgjørelse. Det kan nemlig veldig godt være her det nye og nyttige ligger.

Denne prosessen gjennomføres i folkemøter, på skoler, i barnehager, der man kan invitere både elever, foreldre, politikere, ansatte og helst blande disse aktørene så det blir heterogene grupper under fremtidsbildeprodukajonen.

Når man har laget mange bilder og gitt alle aktører anledning til å delta og bidra, samles bildene til et kommunebilde, som løftes tilbake i regionen.

Alle kommuner bringer til slutt deres fremtidsbilde inn i regionsmøtet. Føres kjøres det en "gallerivandring" (se liste med prosessverktøy) der alle kommunene får presentere deres bilde. Deretter kjøres prosessen med å sambygge bildene som beskrevet over. Når det bare er to bilder igjen, brukes "gavepakke" metoden for å lage et felles bilde. Å "dele gaver ut" gjøres ved at hver av de to gruppene som er igjen med hver deres fremtidsbilde, skriver Post-it-lapper med de ideene/drømmene som er på deres bilde og går over til den andre gruppen og levere lappene so gaver. Den andre gruppen mottar "gaven" med fremtidsdrømmen og sjekker om de allerede har den i sitt bilde. Hvis så legges lappen til side, hvis ikke skrives drømmen/ideen inn i deres fremtidsbilde. Dette gjøres for begge grupper. Til slutt så vil det fremstå to like fremtidsbilder med samme elementene.

God arbeidslyst :)  

Individ-Gruppe-Plenum tilnærming sikrer større grad av medvirkning, at alles ideer og tanker blir hørt. 

IGP er en metode der deltakere i en arbeidsgruppe får muligheten til å tenke litt for seg selv (individ), før de presenterer deres tanker og ideer innen et emne/problemstilling i gruppen. Gruppene er oftest på 3-6 deltakere og kan utgjøre en av flere grupper. Under gruppepresentasjonen får alle deltakere si hva de har tenkt etter tur. Det gjøres enten ved at hver deltaker får fortelle alt de har på en gang, eller at de bare får si en ting før neste person får ordet. Den siste modellen brukes når det er snakk om at hver deltaker har mange ideer. På den måten vil ikke siste deltaker sitte og oppleve at alt er sagt allerede. Samtidig vil alle få større opplevelse av å bidra til fellesoppgaven og man skaper eierskap. Denne siste varianten kalles rekkefremlegg. Til slutt kan gruppen presentere hva de har kommet opp med i plenum (hvis det er flere grupper) Metoden kan også brukes helt enkelt ved at lederen for et møte setter av tid til individuell arbeid før gruppediskusjon. Da kan man kalle det en IG - uten plenumsdelen. Ideen er at de som trenger å tenke før de snakker får anledning til det, samtidig som at man kan lytte til hva de andre sier uten å glemme hva en selv skal si - fordi det har man jo allerede skrevet ned. På denne måten unngår man at det blir en diskusjon, men en dialog der alle blir hørt og flest mulig bruker tiden sin på å lytte og forstå hva de andre sier. Det er også vanlig at man under rekkefremlgget ikke kommer med motforestillinger til det som deltakerne har tenkt, men hellere stiller undersøkende spørsmål. Motforestillingene tas samlet etterpå i en ny IGP-runde når alles ideer og forestillinger har blitt til "felles-ideer".

Det er også vanlig at man utnevner en ordstyrer eller viddevakt som har ansvar for å holdedeltakerne på oppgaven, samt en tidstaker så alle deltakere får ca like lang tid og at tidene ellers blir holdt. 

Under her ses et eksempel på en IGP tilpasset fremtidsbildeskaping. I denne varianten er det satt av 5 min til at gruppen får felles forståelse for oppgaven, så det ikke brukes unødig tid på misforståelser.

Metode for å vise frem resultat av et arbeid (gjerne for inspirasjon for videre arbeid). Kombineres fint med feks. IGP, som en måte å gjennomføre plenumsdelen.

Denne metoden kan både brukes til å vise frem arbeidet til forskjellige grupper eller enkeltpersoner. Det er forskjellige måter å organisere vandringen på om det er grupper- eller individuell fremvisninger. 

Individuell arbeid:

Alt etter hvor mange deltakere det er med deles vandringen opp i 2-4 omganger. Da vil 1/2 delen  (1/3 eller 1/4) av deltakerne presentere først mens de andre går rundt i grupper og ser på arbeidet/presentasjonene. I andre runde er det den andre 1/2 delen (1/3 eller 1/4) som presenterer sitt arbeid.

Gruppearbeid:

Når det er gruppearbeid som vises frem kan alle grupper presentere sitt arbeid samtidig, ved at en representant blir ved gruppen og tar ansvar for å møte de besøkende. Det deles fortsatt opp i mindre grupper som vandrer rundt på skift og har en dialog med de som presenterer arbeidet. Skiftet gjøres ofte på tid.

Metode for å utvide kunnskap gjennom å utforske ulike tema eller problemstillinger. Brukes på stor gruppe, som deles opp i mindre (3 - 6 personer per gruppe). 

Prosesslederen henger opp eller legger ut plakater og deler opp gruppene. Det står forskjellige tema på hver plakat. 

Slik gjør du det:
Den store gruppa deles opp mindre grupper, lik antallet plakater/bord med flipover-ark. Hver gruppe utstyres med flere tusjer, slik at flere kan skrive. Hver gruppe skal stille seg ved én plakat. Innenfor en gitt tid skal gruppen føre opp så mange stikkord/aspekter de kan innenfor det gitte temaet. Det er viktig med tidsbegrensning for å forsterke følelsen av lek, og sørge for at ikke alle forslag kommer med de første gruppene. Man kan for eksempel bruke fem minutter per plakat. Når tiden er ute går gruppen til neste plakat ser over hva som allerede er skrevet der og tilføyer deres ideer og tanker. Når alle gruppene har vært innom alle plakatene, vil man ha mange innspill på hvert tema. Disse plakatene kan gjerne bli hengende et annet sted hvor de er synlige for mange, og brukes i videre arbeid.

Denne metoden har også en variant der to grupper er ved samme bord. Den ene gruppen jobber med oppgaven mens den andre gruppen lytter oppmerksomt og forsøker å forstå. Når man skifter bord bytter gruppene roller så de som lyttet nå jobber og vise versa. Da får man metablikket og trener på å stille seg som observatør og den læring det gir i motsetning til å skulle jobbe, ta stilling, snakke, produsere.

Karusell kan også organiseres digitalt, for eksempel med inndelinger i OneNote eller i Padlet.

Worldcafé metoden – til dialog, ideutvikling og kunnskapsdeling i grupper. Metoden har mange likhetstrekk med både Gallerivandring IGP og Karusell, men denne er friere i sin form.

World café er en metode til at skape dialog, ideutveksling og kunnskaping i grupper. Dens enkle form gjør det mulig å involvere alt fra 10 til 1000 personer. Mennesker har i gjennom århundre møttes og delt ideer og innsikter ut fra samme ånd som World Café, men metoden er blitt formalisert af Juanita Brown og David Isaacs I 1995. Cafe-metaforen skal tas helt bokstavelig. Rommet er utformet som en kafé med små borde a 3-5 personer. Få deltagere pr. bord er best for at skape dype samtaler, hvor alle deltager. Der er 3 runder av ca. 20 minutters varighet. Man vælger selv hvor man vil sidde. Efter hver runde skal man finne et andet bord med nye folk.  På den måte vil deltagerne inspirere hverandre på kryss og tvers og komme dypere i emnet. Formålet er at forbinde forskjellige perspektiver og la dem befrukte hverandre.

I denne sammenheng vil emnene ofte være være: visjon, misjon og verdier. Et emne pr. bord

Fundamentet i World Café er:

• Et klart formulert spørsmål eller emne. Konteksten skal være klar for deltagerne.
• Et gjestfritt rom og atmosfære med borde + papirduker
• Gode bordverter der sørger for at alle lytter til hverandre og at der forekommer en felles udforskning af temaet.

Ved hvert bord vil en person blive bedt om å være bordvert og sidde ved bordet gjennom hele seansen. Bordverternes rolle er:

• Å oppfordre deltagerne til å nedskrive ideer, tegne etc. på papirduken. Bordverten tar også selv noter på duken.
• Å sørge for at alle bidrar. Vær anerkjennende og spør inn til ideene!
• Når en ny gruppe kommer til bordet forteller bordverten kort hva den tidligere gruppe hadde av ideer
• Verten fremlegger til sist utbyttet av de 3 runder    

   Cafe – etiketten, som gjeller for alle deltakerne er slik:

1. Fokuser på det viktige
2. Delta med dine ideer og erfaringer
3. Tal fra hjertet og lytt til de andre og bli klokere
4. Link ideene sammen
5.  Lytt sammen med gruppene efter dypere tema, inndsikter og spørsmål

Gode lenker om metoden:

• Worldcafe metoden på Arctic Activism

Denne ligner på World cafe modellen

Framgansmåte:

• En prosessleder leder møtet.
• Det settes opp bord med plass til 6 til 8 deltakere. Hvert bord har saks, papir og skrivesaker. Det velges en kafévert til hvert bord
• Temaene som velges skrives midt på bordet eller på ark
• Prosessleder gjør rede for valg av temaer. Informerer om at det ikke er tillatt å komme med kritikk av andres ideer og innspill.
• Deltakerne fordeler seg på bordene, kaféverten ønsker velkommen og oppfordrer deltakerne til å komme med ideer og innspill. Noterer disse på bordet /arket. 12 minutter med ideer og 2 minutter til skifte av bord.

På signal fra prosessleder bytter deltakerne bord og samme prosess gjentas. Antall bytter avtales på forhånd.

Kafévertene oppsummerer i plenum. Er det flere bord med samme tema, kan vertene samsnakkes og prioritere        ‘

Det kan lages et referat fra hvert bord der alle innspill kommer med

Som en videreføring kan ideer prioriteres - hva er viktigst å gå i gang med og hvem skal gå i gang med hva.

Verktøy en bruke når en feks. vil sammenligne to områder og finne likheter/ulikheter - lære av hverandre og bli kjent med hverandres områder.

Det er to grupper med deltakere. Feks fra barnehage og skole. hver gruppe får i oppgave å lage en presentasjon av hver deres lærerplan og fortelle hvorfor denne gir fantastiske muligheter for å skape utvikling og læring hos barna/elevene. 

Deretter stiller alle deltakerne seg opp i rommet og går ut for å finne noen fra den andre gruppen å fortelle dette til. Begge utveksler overbevisninger. Dette gjentas 3-4 ganger til man har hørt forskjellige versjoner av den andre gruppens fortellinger. Nå kan man mer om sitt eget område fordi man har satt ord på det så en utenforstående skal forstå og man har fått godt innblikk i de andres arbeid. På den måten vil man også se hva som sammenfaller og hva som er forskjellig.  

Metoden kan visualiseres som to sirkler som overlapper, eller som et trekolonnenotat. Om en velger det siste alternativet kan en legge til rette for samskriving digitalt, for eksempel i OneNote eller Padlet.

Eksempel: Sammenligne Ny overordnet del for skole og Ny rammeplan i barnehagen, for å finne hva som er felles. På denne måten kan en jobbe med det felles verdigrunnlaget for barnehage og skole.

Bruk av dialogspill er en effektiv, strukturert og uformell metode som kan benyttes for å legge til rette for dialog og refleksjoner i personalet på.

Se eksempel på UDIR sine nettsider: https://www.udir.no/globalassets/filer/ungdomstrinn-i-utvikling/samlinger-pulje-3/dialogspill_lesesenteret_ressurslaerersamling_pulje_3_januar_2016.pdf

Metode for å fokusere på positive elementer samtidig som en ser områder til forbedring. Brukes ofte etter et møte/aktivitet, som evaluering, men kan i prinsippet brukes både før under og etter aktiviteter. 

• Hver deltaker noterer ned på gule lapper, 2 positivt man ønsker å bevare og 1 områder til forbedring
  • Nå kan lappen henges på utgangsdøren, hvis man ikke har mer tid (så samordnes disse) - ellers kan man fortsette som under og få et større utbytte:
• Deltakerne deles i grupper på 2 - 3. Ved rekkeframlegg presenteres synspunktene og lappene limes på ark på bordet i rett kolonne
• Gruppen prioriterer
• Hver gruppe går sammen med en annen, slik at det blir 4-6 deltakere. Gruppene presenterer sine prioriteringer. Gruppen prioriterer
• Resultatene legges fram i plenum eller leveres inn 

Fordelen ved å ta seg god til til dette er at gruppen får lyttet og snakket seg sammen - og prosesslederne kan validere funn i forhold til hav som er viktig og hva som er mindre viktig å ta tak i.  

Hensikten er å lære av egen praksis for å bli enda bedre neste gang.

GLL-metoden er en måte å skrive logg på, knyttet til kollektiv evaluering og refleksjon. Når man benytter et slikt skjema, ser man på hendelsen med et utenfrablikk.

GLL-skjemaet kan også brukes som et dokumentasjonsverktøy.
 

Brukes som metodikk for kjapt og presist å dele synspunkter/tema med andre, for å utvikle ny kunnskap. 

Metoden kalles heissamtale, fordi den nettopp kan minne om en "typisk heissamtale", hvor en møter en ukjent person og på kort tid må presentere hvem en er, evt. et budskap eller et tema. I løpet av den korte tida må en kunne skape interesse hos den andre for det en presenterer. Når heisen stopper og det kommer inn nye personer, starter ofte nye samtaler.

I praksis gjennomføres sjelden denne samtalen fysisk i en heis, men en kan visualisere denne samtaleformen ved å "mingle" og gå fra person til person og gjennomføre korte samtaler. dette er en måte å bli bevisst seg når man plutselig har en sjanse for å snakke med en innflytelsesrik person, feks. rådmannen eller andre man har lyst til å fortelle noe viktig - noe an brenner for og få løftet opp i lyset. Viktig å være to the point og at budskapet fenger med en gang - drop lange innledninger.

Foregår på denne måten:

Samtale i par. De to deltakerne i paret får ett minutt hver for å presentere si sak til den andre. En kan enten ta utgangspunkt i to ulike tema, eller velge det samme temaet for alle deltakerne.

• Alle deltakere reiser seg opp og stiller seg på gulvet.
• Gå sammen to og to.
• Prosessveileder starter tida, to minutter per samtale.
• I løpet av de to minuttene: Ett minutt hver til å presentere sitt tema/sin tilnærming. 
• Etter at to minutter har gått sier prosessveileder fra og deltakerne finner en ny samtalepartner.
• Gjentas så mange ganger som en har tid til, for eksempel fire samtaler.

OBS: det kan være lurt å legges inn en liten evaluering etter hver samtale for å få feedback på hvordan dette virket og justere sin tale til neste omgang - forbedring.

Det er viktig at prosessveileder passer klokka, sikrer at det rulleres og at tiden holdes.

Eksempel: Bruk knytt til å presentere innhold i Fagfornyelsen og Ny Rammeplan for barnehage.

Fishbowl- metoden er en metode hvor grupper kan aktivt delta og bidra i refleksjoner, med mål om læring.​​

Metoden kan for eksempel brukes til evalueringer eller i situasjoner hvor man skal snakke seg til forståelse. Målgrupper: Alle grupper, for eksempel personalgrupper eller elevgrupper.

Du kan lære mer om metoden her: https://www.youtube.com/watch?v=xkWl9b0FZSE

Mentimeter er et enkelt, digitalt responsverktøy som inviterer personalet, elever eller andre til å delta aktivt i møtet/undervisningen.

Verktøyet tillater åpne spørsmål der deltakerne kan skrive inn hva de mener om noe, eller hva de vet om et tema.

Verktøyet gir også mulighet for å spørre deltakerne om de er enige eller uenige i et utsagn. Dette kan være for å finne ut hva de mener om en sak eller som et utgangspunkt for diskusjon om holdninger siden svarene er anonyme.

Verktøyet kan også brukes til å kontrollere kunnskap eller sjekke at deltakerne har forstått det som er gjennomgått.

Her administrerer du mentimeter: www.mentimeter.com
Her svarer du på en mentimeter: www.menti.com

Noen fakta:

• Tillater åpne spørsmål og spørsmål med alternative svar.
• Ansvarlig må opprette en bruker og lage spørsmålene på sitt brukerområde.
• Deltakerne må gå inn på nettadressen menti.com for å svare/stemme.
• Det er mulig å bruke nettleser på mobiltelefon eller datamaskin uavhengig av operativsystem.
• Gratisversjonen tillater maks to sammenhengende spørsmål, men det er mulig å opprette flere unike spørsmål.
• Svarene er helt anonyme og man kan velge å vise eller skjule svarene.
• Svarene lagres hos den ansvarlige og kan brukes om igjen, eller man kan hente tidligere spørsmål.

Kilde: https://home.uia.no/elimd/verktoykasse/mentimeter/

Kahoot! er en gratis spillbasert læringsplattform, basert på flervalgsoppgaver.

Kahoot! Er først og fremst tenkt som læringsstøtte i klasserommet, men kan også brukes som metodikk inn mot andre grupper, hvor læring er målet.

Her er lenke til kahoot: https://kahoot.com/.

Kahoot! kan brukes som læringsstøtte for å teste hvor langt hver elev har nådd i forhold til oppsatte læringsmål, til å identifisere elevenes styrker og svakheter. Kahoot! kan også brukes til å identifisere områder hvor eleven vil ha mer nytte av én-til-én-undervisning, mer utfordrende læringsmuligheter, eller en gjennomgang av grunnleggende kunnskap for det aktuelle emnet.

Mer erfarne brukere integrerer Kahoots! i undervisningen for å introdusere nye emner, utvide kunnskapene, repetere kunnskap før eksamen, spille mot klasserom rundt om i verden, undersøke meninger, samle innsikt, legge til rette for diskusjon, eller for å belønne og få opp ny energi blant elevene.

De fleste Kahoots!-brukerne pr. 2016 er studenter og lærere i-klasserom, men plattformen blir stadig oftere brukt i skoler, universiteter og etterutdanning. Bedrifter bruker også kahoot! til opplæring på arbeidsplassen. Kahoot! er designet for å være lett å bruke, fengende og engasjerende.

Kahoot! er bygget for sosial læring, der elevene skal samles rundt en felles skjerm. Kahoot! tar utgangspunkt i barn og unges kjennskap til sosiale media og spill, og deltagerne kan bruke mobil for å delta. I en typisk klasseromssituasjon vil man bruke nettbrett, interaktiv tavle, eller en dataskjerm.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Kahoot!

Padlet er en digital interaktiv tavle som lar deg kommunisere og interagere med andre.

Her er lenke til padlet: https://padlet.com/

Hva er Padlet?

Se for deg en vanlig korktavle hvor du kan feste ark og lignende med nåler. Padlet er i utgangspunktet det samme, bare så mye mer.

Padlet er en avansert digital tavle som gir deg mulighet til å skrive, feste bilder og videoer, putte inn et Word-dokument eller lime inn lenker til internett. Den er også godt egnet som verktøy for samskaping og kommunikasjon. Du kan velge å dele dine tavler med andre eller holde de for deg selv.

Padlet fungerer på alle enheter, både mobil, nettbrett og PC.

Kilde: https://www.nmbu.no/ansatt/laringssenteret/verktoy/u-verktoy/node/22996

Gavepakke metoden brukes når vi har flere "bilder" som skal flettes sammen til ett, som feks. når vi laget et felles kommunalt eller regionalt bilde.

I bildeskapingsprosesser jobbes det til å begynne med i flere mindre grupper på 4-5 personer. Hver gruppe lager da sine egne bilder av fremtiden. Disse trenger vi å flette sammen underveis for å få et felles bilde. I første omgang lar man gjerne to og to grupper gå sammen for å lage et nytt felles bilde som innehar alt det som er i begge bildene til sammen - da er gruppestørrelse på ca 8-10 pers. Dette kan man gjøre en enkelt gang når gruppene er små, men når gruppestørrelsen blir for stor er dette en uhensiktsmessig metode. Det er her gavepakkemetoden kommer til nytte.

Om en har to bilder (laget av to grupper) som skal flettes sammen og gruppene er store, så tar man en bunke med postit-lapper, velger en "mottaker" og en "giver" i hver gruppe. Resten av gruppemedlemmene er gaveoverrekkere. 

Nå skriver giveren på hver gruppe ned et og et emne på postit-lappene og sender gaveoverrekkerne avgårde til den andre gruppen for å levere over "gavene" i form av en postit-lappe med et fremtidsemne skrevet på. De går til gavemottakkeren i den andre gruppen som mottar gaven. Han takker og sjekker om emnet allerede er i eget fremtidsbilde, hvis det er så legger han postit-lappen til side, hvis ikke så skriver han inn emnet i eget bilde. Gaveoverrekkeren går tilbake til egen gruppe for å hente flere gaver og slik fortsetter gavepakkelegen til alle emnene er gitt over til den andre gruppen. Til slutt har man da to like kopier av samme bilde med de sammen emnene på begge. Begge bildene representerer det felles fremtidsbildet for alle deltakerne.

Urskiven er en god støtte for å organisere gruppearbeid.

Fordelen med urskiven er at man blir veiledet på en uformell måte til å samarbeide med ulike deltakere.

Det fungerer slik:

Ved starten av ei fagøkt får alle deltakerne utdelt en urskive. Deltakerne skal så finne ulike "urskivepartnere" på tidspunktene som er merket av på urskiven. Navnet på deltakerne som er valgt skrives på urskiven. Ansvarlig for økta stopper så økta der det passer med et gruppearbeid, og ber deltakerne løse oppgava de får presentert sammen med feks "klokka tre-partneren sin". Aktiviteten foregår stående i rommet.

Skrivestafett er en fin metode å bruke til samskriving og tekstproduksjon. Deltakerne deles inn i grupper og samarbeider om å skrive videre på hverandres historier/dokumenter.

Forslag til gjennomføring: Deltakerne får 3-10 minutter til å starte å skrive på et gitt tema, evt. et kapittel eller lignende. Når tiden er ute roterer historiene/dokumentene til neste gruppe som må lese over og fortsette skrivingen der forrige gruppe avsluttet. Slik fortsetter stafetten til historiene/dokumentene er kommet tilbake til gruppen som startet. Aktiviteten kan også gjennomføres som en sprint hvor gruppene for eksempel kun skriver én setning hver, og den kan gjennomføres digitalt når det er hensiktsmessig.