Vedlegg: Kulturlandskap

Trollheimen Landskapsvernområde

Kulturmiljøplana er eit viktig grunnlag for arealforvaltninga i kommunen og for forvaltning av det kulturbetinga naturmangfaldet. Ei slik målsetjing kjem til uttrykk i Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging 2019 – 2023 (kgl. res. 14. mai 2019): Fylkeskommunane og kommunane identifiserer og tek omsyn til viktig naturmangfald, friluftslivsområde, overordna grønstruktur, kulturhistoriske verdiar, kulturmiljø og landskap i planlegginga.

Kulturlandskapet har oppstått som ein følgje av lang tids bruk av naturen gjennom hogst, slått, brenning, lauving og beite av husdyr og til busetjing. Dette har skap ein mosaikk av åker og slåtteeng, utmark og kystlynghei, bygningar og andre kulturminne. Menneskeleg hevd har såleis skapt ulike biotopar med spesielle plante- og dyreliv. Når den tradisjonelle bruken opphøyrer, vil ei rekke artar tilknytt kulturmarkene blir sjeldne eller forsvinne. Skjøtsel av kulturlandskapet gjennom tradisjonelle driftsmetodar, er difor ein føresetnad for å kunne ta vare på det biologiske mangfaldet.

Surnadal kommune er den kommunen som har største delen av Trollheimen landskapsvernområde (omlag 40%). Verneverdiane her er sterkt knytt til landskapet og det biologiske mangfaldet som er i seterdalane. Dagens og historisk bruk av Trollheimen er omtala i forvaltningsplanen for landskapsvernområdet.

I Surnadal kommune finn ein følgjande kulturmarktypar (naturbase):

Slåttemark D01
Denne naturtypen har særskilt skydd gjennom eiga forskrift i medhald av naturmangfaldlova § 52. Tradisjonelle slåttemarker er urterike areal (blomsterenger) som tradisjonelt har blitt slått seint i sesongen, gjerne kombinert med haustbeiting. Slåttemarkene har som følgje av opphøyrt tradisjonell drift blitt svært sjeldne, og er vurdert som kritisk truga (CR) på Norsk raudliste for naturtypar 2018.

Slåtte- og beitemyr D02
Denne naturtypen har særskilt skydd gjennom eiga forskrift i medhald av naturmangfaldlova § 52. Slåttemyrer har ein vegetasjon som er avhengig av tradisjonell slått. Mange myrer vart tradisjonelt slått som del av fôrberginga, og vart i nokon grad beita av kyr. På denne måten får myra ei anna artssamansetting enn i ein vanleg naturtilstand.

Naturbeitemark D04
Beitedyr påverkar vegetasjonen gjennom avbeiting og trakk på ein annan måte enn slått og beite i slåttemarker. Artsrike naturbeitemarker har betydning for det biologiske mangfaldet og bør ivaretakast og skjøttast. I denne naturtypen finn ein sjeldsynte beitemarksoppar. Naturtypen er rekna som sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper 2018.

Haustingsskog D18
Haustingsskog er lauvskog der trea vart hausta ved styving eller stubbelauving. Dei vanlegaste treslaga som vart styva var alm, ask, selje og lavlandsbjørk. Haustingsskog er rekna som kritisk trua (CR) i Norsk rødliste for naturtyper 2018.

Beiteskog D06
Beiteskog er skog som er beita av husdyr i eit slikt omfang at vegetasjonen får eit tydeleg beitepreg. Naturtypen er prega av historisk ressursutnytting av skogen til beite og anna sanking av fôr, gjerne i lysopen skog, langs stigar og i kantsoner med næringsrike grasartar og urter. Beiteskog bør sjåast i samanheng med setervollar, seterbeite og anna kulturmark.

Søk

Populære søk

Kulturmarkstypar i Surnadal kommune (kartlagt etter DN-håndbok 13).